|
Sammendrag
![]()
![]() |
||||||||||||||||||

I det første semesteret studerer du Examen philosophicum sammen med Brukerkurs i matematikk og Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi. I det andre semesteret fortsetter studiet med biologiske emner hvor målsetningen er å tilføre studentene en grunnleggende biologisk forståelse av akvatiske organismers biologi og miljøkrav. Undervisningen fortsetter med gi studentene en funksjonell forståelse av adferd, anatomi, fysiologi, reproduksjon, endokrinologi, ernæring, og cellebiologiske, biokjemiske, molekylærbiologiske og immunologiske prosesser i den biologiske verden. Videre gis studentene en inngående kunnskap om patogene organismers biologi og interaksjoner med vertsorganismer (bakterier, virus, sopp og flercellede parasitter). Fiskehelsestudiet vektlegger å gi studentene gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, patologi, diagnostikk og farmakologi som grunnlag for å gi fiskehelsebiologene en god basis for sykdomsbehandling hos kaldblodige dyr.
Integrert i studiet gis studenten kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper, samt trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper). Studenten blir gitt opplæring i lovgivning og forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen fiskeri, havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdomsforvaltning.
Studiet har også vektlagt å gi studentene opplæring i hygieneprinsipper, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og miljøteknologi relevant for norsk oppdrettsnæring. Studiet åpner for å ta valgemner i 4. og 8. semester, og vi anbefaler at studentene benytter mulighetene til å ta valgemner innen økonomi, organisasjon og/eller næringsmiddelfag. Studentene bør ta kurs i forsøksdyrlære.
I sluttfasen av studiet vil studentene gjennomgå en intensiv praksisperiode ute i oppdrettsnæringen hvor en vektlegger å trene studenten i daglige veterinærmedisinske rutiner og oppgaver i en fiskehelsetjeneste. Studiet avsluttes med at studentene gjennomfører en prosjektoppgave samt et selvstendig forskningsarbeid som skrives sammen til en mastergradsoppgave. Fra og med våren 2008 kan studenter i 8. semester velge å skrive mastergradsoppgave på 60 studiepoeng. Slik oppgave kombineres med ett valgemne (10 stp) og øvrige obligatoriske emner i de tre siste semestrene.
Utdanningen kvalifiserer til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog. Til nå er det utdannet ca. 140 fiskehelsebiologer i Norge, og disse har en lang rekke interessante jobber både i privat og offentlig virksomhet, nasjonalt og internasjonalt. I dag arbeider fiskehelsebiologer i fiskehelsetjenester langs hele kysten, i farmasøytisk industri, i fôrfirma og konsulentfirma, som ledere og beslutningstakere i privat og offentlig virksomhet og som forskere. Fiskehelsebiologer har dessuten en god faglig plattform for å starte egen virksomhet. Mattilsynet er i dag en ny viktig jobbarena for fiskehelsebiologer.
Det formelle opptakskravet er generell studiekompetanse og matematikk fra 2. år i videregående skole (R1/S1+S2) og dessuten ett av fagene matematikk (R2), biologi (1+2), informasjonsteknologi (1+2), geofag (1+2), fysikk (1+2), kjemi (1+2) eller teknologi og forskningslære (1+2) fra videregående skole.
300
Master i fiskehelse
Universitetet i Tromsø - Verdens nordligste universitetUniversitetet i Tromsø, UiT, er verdens nordligste universitet og 1. januar 2009 inngikk skolen en fusjon med Høgskolen i Tromsø. Visjon er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene.
Universitetet i Tromsø ca. 9000 studenter og rundt 2500 ansatte. Selv om universitetet ikke er så stort, så er det et breddeuniversitet som tilbyr alle typer fag og mer enn 100 ulike studieprogram å velge på.
Som alle universitet i Norge, har Universitetet i Tromsø forskning, utdanning og formidling som hovedoppgaver.
Geografien til universitetet gir et naturlig stort fortrinn når det gjelder studier og forskning knyttet til det nordlige og det arktiske. Dette er viktig i mange fag, men et globalt perspektiv og sammenlignende studier mellom Nord og Sør står også sentralt.