Mastergradsprogram i kunstvitenskap
Masterstudiet er en fordypning og videreutvikling av studiet i kunstvitenskap slik det er beskrevet i bachelorprogrammet. Grunnleggende i denne sammenhengen er oppøvelsen av evner og ferdigheter til å foreta egne analyser og tolkningsarbeid. Det siktes derfor mot økt spesialkunnskap og forståelse både med tanke på utvalgte kunstverk, og kunstvitenskapens begreper, teorier og metoder i så vel historiske som samtidige kontekster.
Sentralt i studiet er fagområdets forståelsesformer, dets grunnleggende begreper om kunst, kunstner og verk, forholdet til språk, tekst og kommunikasjon, samt spørsmål om vitenskapelighet og vitenskapelig metode. Typisk for kunstvitenskap er imidlertid en diskurs preget av tverr- og flerfaglighet, Masterstudiet knytter dermed an til en rekke tilgrensende fagområder og diskusjoner som - bare for å nevne noen - estetikk, filosofi, kjønnsperspektiver, urfolksperspektiver og postkoloniale perspektiver.
Mastergradsstudiet i kunstvitenskap består av en mastergradsoppgave (60 stp), obligatoriske emner innen teori, metode, faghistorie (til sammen 20 stp) samt et emne der studenten skal utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven, enten individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere (10 stp). Studentene tar videre enten et spesialemne (20 stp) samt et tilvalgsemne (10 stp), eller et utenlandsopphold (30 stp). I spesialemne velger studenten selv sitt pensum i samråd med faglærer og helst i tråd med undervisningstilbudet som samtidig gis i bachelorgradsstudiet. Spesialemnet bør skille seg klart fra den prosjekterte masteroppgaven, enten ved selve studieobjektet eller i kronologisk forstand. Det resterende 10 stp kan studenten ta fra andre studieretninger eller tverrfaglige emner på 3000-nivå.
Veien videre
Masterstudiet i kunstvitenskap gir mange ulike yrkesmuligheter. I noen grad kan valget av emne for masteroppgaven ha betydning for din yrkeskarriere. Det gjelder særlig dersom en tar sikte på ei stilling på museum, i gallerier eller andre kunstinstitusjoner, antikvariater, eller hos myndigheter som tar seg av kulturminnevern. Andre arbeidsplasser som rekrutterer kunstvitere er kunst- og kulturinstitusjoner som driver med formidling eller kultur- og undervisningsadministrasjon. Med kunstvitenskap kan man også arbeide innenfor media, forlagsvirksomhet, kunstnerstyrte organisasjoner og undervisning i videregående skole. De aller fleste kunstvitere her i landet er ansatt i offentlig sektor. Med en mastergrad i kunstvitenskap skaffer du deg også gode analyseferdigheter, evne til kritisk refleksjon og kompetanse i selvstendig prosjektarbeid, noe som gir stor overføringsverdi til andre fag- og arbeidsfelt.
