|
Sammendrag
![]()
![]() |
||||||||||||||
Mikroelektronikk er en viktig forutsettning for teknologi-utviklingen i samfunnet vårt, der produkter som mobiltelefon og stadig kraftigare PC-er er blitt en del av dagleglivet. Den fundamentale byggesteinen i mikroelektronikken er transistoren. Til å begynne med (rundt 1970) var gjerne en transistor noen tiendels millimeter i utstrekning eller større. Etter hvert begynte man å kople transistorane sammen i elektroniske kretser på en silisiumskive, og chipen var et faktum.
I dag er det aktive området på en transistor om lag 0,1 x 0,1 mikrometer, og man kan integrere millioner av transistorer på én brikke.
Mikroelektronikkgruppen arbeider tett sammen med disse gruppene: industriell instrumentering, romfysikk og kjerne- og partikkelfysikk. Fellesinteressene er innenfor utvikling av hurtig, kompakt, lav-effekt- og strålingsherdig elektronikk for satellittinstrumentering og innenfor utvikling av flerkanalselektronikk for industriell instrumentering og høyenergifysikk.
Bachelorgrad i fysikk eller tilsvarende utdanning. Du med bachelorgrad i andre realfagsdisipliner eller ingeniørfag kan vurderes dersom fysikkbakgrunnen din kvalifiserer for mastergraden.
120
Master
Universitetet i Bergen Med sine ca 14 500 studenter og 3200 ansatte er Universitetet i Bergen et mellomstort universitet sett med europeiske øyne. Sentrale deler av campus ligger i sentrum av byen. Universitetet i Bergen er både et lærested og en forskningsinstitusjon som dekker de fleste fagområder, organisert i seks fakultet og rundt 40 institutt og faglige sentre.
Universitetet i Bergen er også en del av et globalt nettverk av studenter, forskere og kunnskapsinstitusjoner. Satsing på internasjonalisering siden midten av 1980-årene har gitt Universitetet i Bergen profil som et internasjonalt universitet i Norge, i tråd med Bergens tradisjoner.