Yngrebølgen gir studentstrøm til utlandet

Yngrebølgen gir studentstrøm til utlandet

Trenden med stadig færre utenlandsstudenter har snudd, skriver Aftenposten.
                                                                                                                                                                                                                     
Publisert 25.01.10 Kilde: Aftenposten                                                                                                                                                  

Antallet utenlandsstudenter er på vei opp.

Ferske tall fra Lånekassen viser at antallet helgradsstudenter i utlandet har steget fra 11.714 i 2007/2008 til 12.308 i 2009/2010.

Og flere skal det bli i årene som kommer – for det er en yngrebølge på vei.

Ungdomskullene som blir studenter de neste årene er større enn tidligere. Dermed blir det antagelig 15.000 til 17.000 nye studenter i Norge i løpet av de neste fire årene.

Dersom ønsket om å studere – studietilbøyeligheten - øker med 10 prosent, vil antallet studenter øke med hele 30.000 i samme periode. Økt studietilbøyelighet er ikke umulig i et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsliv.

- Dette vil unektelig føre til et press på utdanningsinstitusjonene i Norge. Resultatet vil bli at flere drar til utlandet for å studere, sier Karoline Myklebust til Aftenposten, president i ANSA, samskipnaden for norske studenter i utlandet.

Det samme regner Kunnskapsdepartementet med.

- Det finnes flere måter å møte yngrebølgen på. At flere benytter seg av sjansen til å studere i utlandet er én av dem, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet til Aftenposten.

- Vil utdanningspolitikken tilrettelegge ytterligere for å studere ute?

- Vi vet jo at mange ønsker bedre studiefinansiering for norske studenter i utlandet. Men det er ikke sikkert at det er økonomien som er avgjørende. Det kan også handle om praktisk tilrettelegging, samarbeid mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner og lignende, mener Lekve.

- Unik mulighet

Heller ikke Hanne Alver Krum ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) har inntrykk av at økonomi avgjør studiested.

- Alle undersøkelser viser at økonomi kommer på tredje- eller fjerdeplass når norske studenter skal begrunne hvorfor de velger å bli hjemme eller studere utenlands.

- Norske studenter har faktisk en unik mulighet. De kan putte utdanningsstøtten i lomma og reise til omtrent hvilken som helst universitet i utlandet, så lenge den er godkjent, sier Hanne Alver Krum til Aftenposten.

At antallet utenlandsstudenter har vært på retur – frem til studieåret 2008-2009 - forklarer hun med et stadig bredere innenlandsk studietilbud.

- Dessuten reiser unge mennesker mer enn noen sinne. Dermed blir utenlandsstudier mindre eksotisk, sier Alver Krum.

Billigere ute

Myklebust mener at det kan være lønnsomt for Norge å legge til rette for at flere studenter kan dra ut.

- Det er veldig dyrt å øke kapasiteten ved norske utdanningsinstitusjoner. Det er billigere å senke terskelen for at flere studenter kan studere i utlandet, sier hun.

- Stemmer det at det koster staten mindre å finansiere en studieplass i utlandet enn en her hjemme?

- Enkelt sett kan man si det slik, men det er nok ikke slik at man dropper å opprette tre studieplasser dersom tre studenter reiser utenlands. Så enkelt er det ikke, sier Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet.

Han presiserer at Regjeringen har som ambisjon at flere skal studere i utlandet.

- Det er et mål å få flere til å studere i utlandet. Utenlandsstudier gir gjerne en positiv effekt både for den enkelte og for samfunnet, mener Lekve.

Håpefulle utenlandsrekrutter

Kristine K. Kavli og Vilde Rand Halvorsen vurderer å studere medisin i utlandet, og har vært på informasjonsmøte med ANSAs rådgiver Monika Toman.

Kavli vurderer å studere i Danmark, Praha og Krakow, mens Rand Halvorsen er mer usikker på land, men holder en knapp på Polen.

Begge oppgir at lysten på å oppleve noe nytt og de lavere karakterkravene er hovedgrunnen til at de ønsker å reise ut. Toman har fortalt dem om de harde kravene de vil bli møtt med utenfor Skandinavia.

- Dere ble ikke skremt av å høre om silingsprosessen som foregår på medisinstudier i Øst-Europa?

- Det er tøft å studere medisin uansett, og så lenge man vet om det på forhånd er det greit, mener Kavli.

- Jeg var forberedt på å få høre at studiet er hardt, så møtet endret ikke innstillingen min, sier Rand Halvorsen.

- Hvordan opplevde dere informasjonsmøtet hos ANSA?

- Det var helt utrolig bra! De tar deg seriøst, og jeg fikk den nøytrale hjelpen jeg trengte, sier Kavli.

Også Mari Wøien og David Stigen sier de hadde stor glede av ANSA-møtet. De snakket med ANSA-rådgiver Lena Dammen om mulige studier i USA og Canada.

- Hvorfor vil dere studere i Nord-Amerika?

- Jeg vil til USA fordi det er engelskspråklig. Jeg skulle egentlig dit på utveksling, men det ble ikke noe av, sier Wøien.

Stigen sier han vil til USA eller Canada for å få nye perspektiver og møte mennesker fra hele verden.

- Jeg skal studere ingeniør eller arkitekt, sier han.

- Jeg ønsker å studere noe innen politikk, sannsynligvis statsvitenskap, sier Wøien.

Tilbake